Intervju av en norsk aktivist om Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA)
Først litt om meg selv: Jeg er Halfdan Wiik, pensjonert bibliotekar, har to barnebarn og var initiativtaker til Besteforeldrenes klimaaksjon. Det skjedde så langt tilbake som i 2006, da vi gikk ut med et opprop fra det vi den gangen kalte «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Mange kjente folk innen politikk, kultur, kirke og akademia støttet oppropet. I dag er jeg redaktør for vår nettsida.
Hvor mange medlemmer har Besteforeldrenes klimaaksjon?
Akkurat nå er vi i ferd med å runde 6500 betalende medlemmer. En middels stor norsk organisasjon med andre ord, – og sikkert en av de største klimabesteforeldre-grupper i hele verden. Men det er ingen grunn til å være fornøyd med dette. Det er over en halv million besteforeldre i Norge, så potensialet bør være mye større!
Hvordan reagerer folk på budskapet deres?
Slagordet vårt er «Barnas klima – vårt ansvar!». Det blir forstått, og BKA blir stort sett møtt med positive reaksjoner. Særlig blant de unge, som synes det er «kult» at eldre folk står på gata med røde bøttehatter og plakater. Selvfølgelig møter vi også motstand, særlig blant menn over 60 – der mange fortsatt er klimafornektere. Men folk flest i Norge vet godt at klimautfordringen er alvorlig. Og som besteforeldre har vi stor troverdighet. Vi kjemper for en bærekraftig framtid vi selv ikke skal være en del av.
Hva kan du si om norsk klimapolitikk? Er klima et sentraltspørsmål for norske velgere?
Norge er en oljenasjon, en av verdens største eksportører av olje og gass. Det preger selvfølgelig norsk politikk sterkt. Samtidig ønsker norske politikere å framstå som en slags klimaledere internasjonalt. Dette resulterer i mye dobbeltkommunikasjon, – og gjør at det ofte er vanskelig å diskutere klimapolitikken. Hos velgerne rangerer klima som en av de aller viktigste sakene, og meningsmålinger viser at ca 30 % støtter kravet om å fase ut oljevirksomheten – der et første skritt vil være å stoppe med videre oljeleting. Det synes jeg er et ganske imponerende tall, faktisk!
Har vi som besteforeldre en spesielt viktig rolle å spille når det gjelder kampen for en ansvarlig klimapolitikk?
Det er klart vi har det! Det er vår generasjon som gjennom våre feilaktige prioriteringer har skapt mye av klimaproblemene. Det aller meste av CO2 er sluppet ut etter 1970. Selvfølgelig har vi aldri ønsket å skape problemer for våre etterkommere. Men vi kan heller ikke stikke fra regninga og overlate det hele til våre uskyldige barnebarn! Jeg kan nevne at vi i BKA er svært opptatt av Grunnloven, som har en egen miljøparagraf der det heter: «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
Hvilke planer har BKA for framtida?
Vi skal snart ha vårt landsmøte, som er et verksted der vi som godt voksne og miljøbevisste arbeider med hvordan vi best kan bidra til en kursendring i klimapolitikken. Vi definerer oss selv som en solidaritetsorganisasjon. Vår metode er først og fremst å være synlig tilstede der det gjelder – med våre etter hvert velkjente røde hatter og vår plakatvester med slagord. Planen for framtida kan kanskje formuleres som «FLERE RØDE HATTER – OFTERE». Målet er å inspirere og presse våre politikere til å prioritere tøffere og ikke feie målkonfliktene under teppet. Hvis de fortsetter med sin dobbeltkommunikasjon, og skyver problemene foran seg, skal de stadig oftere møte sinte besteforeldre som roper ut: «BARNAS KLIMA – VÅR SAK!»